Forløperene til kristendommen, jødene, deres hellige prester, de tre vise menn, de tre hellige konger, var astrologer. Denne artikkelen forsøker å gjøre rede for hvordan en forståelse av planet prinsippene og dyrekretsens tegn gav opphav til skapelsesberetningen. Skapelsesberetningen gir dessuten større innsikt i planetene og tegnenes form og betydning ( Se spesielt relasjonen mellom Mars, Stenbukken og tirsdag ). Astrologien og skapelsesberetningen avslører et ikke tilfeldig struktur i antikkens verdensbilde. "I begynnelsen skapte Gud planetene og Jorden" (1.Mos.1,1)
. I følge A.J.Pearce (1840-1923) bygger den allmennkjente versjonen av denne bibelstrofe på en feilrepresentasjon. Dette begrunner han med at de hebraiske ordene "ath he shemin" betyr markørene eller disponentene til det opprinnelige materie, og er uttrykket i flertallsform. Flertallsformen av "shem", markør eller disponent, har blitt feilaktig gjengitt som himmelen, i bestemt form entall. "Jorden var øde og tom. Det var mørke over det store dyp, og Guds ånd svevde over vannene."
Første dag På den første dag fant den første kreative handling sted, og dagen mottok sitt navn, søndag, etter den kreative og livgivende Sol . Hans engel heter Michael . Det hebraiske ordet for tallet en er Atched, eller Ashshed. Dette er sammensatt av ordene Ash, som betyr ild eller stjerne, og Shed, å strømme frem. Herfra kommer også Sheddai, som tyder den Allbarmhjertige ild, og er navnet til Gud, den Allbarmhjertige. Iaum Atched, den første dag, er derfor tildelt Solen. På latin heter dagen Domonica dies eller Solis dies. På engelsk, Sunday, eller på tysk, Sonntag. Solen er fyrste og opphavsmann blant planetene og ble satt til å regjere over de andre som gav ingen lys av sin egen, og var i mørket. I begynnelsen var det mørke, men Gud sa: "Bli Lys", og i evne av Solen ble det lys. Solen har sin opphøyelse i det første tegnet, Væren. Væren er utspringet, kilden og det første frøet. Landskapet beskrevet av dette tegnet er ufruktbar, tørr, øde og ukultivert.
Andre dag Den andre dag tilhører Månen og er kjent som mandag. Månens engelskikkelse heter Gabriel. På hebraisk heter ordet for tallet to, Shemin, eller Ashnem. Dette er sammensatt av ordene Ash, ild, og Nem, slumre, og betyr Slummerets stjerne. Det bestemmer Månens embete og gudstjenese til ukens andre dag, men viser også til hennes herredømme over natten. Det latinske navnet på dagen er Lunae dies. På engelsk heter ukedagen "Monday", og på tysk "Monntag"; og kommer åpenbart fra Månen. På denne dag sendte Gud en plog gjennom vannene for å skille vann fra vann, og de ble speilbilder av hverandre. Månen styrer både vannelementet og speil. Gud kalte hvelvingen for himmel. Månen mottok opphøyelse i det andre tegnet, Tyren. Tyrens utmattelse og lammelse forklares ved at den er utslitt fra plogens tyngde.
Tredje dag Den tredje dag ble gitt til Mars og kalt for tirsdag. Engelen til Mars heter Samael. Det hebraiske ordet for tallet tre, Shelesh eller Ash-Lesh, betyr den flammende stjerne. Shelesh betyr også en general eller leder innen hæren. Mars, den røde planet, er ifølge mytelogien krigsguden og innfluerer all det militære. Fra det hebraiske ordet for tallet tre er det klart at Mars er tildelt den tredje ukedag, tirsdag. Navnet på ukedagen kommer fra Tyr, som er den norrønne krigsguden og parallellen til Mars. På latin heter dagen Martis dies. På denne dag tvang Gud det tørre land opp fra vannet. Til dette arbeidet gav Gud Mars sin opphøyelse i Stenbukken. Her fikk han slippe sitt fulle løs. Det er sannerlig bra at Stenbukken både har fiskehale og hover!! Fjellene steg opp av vannet, og Gud sa:"La jorden føre frem vegetasjon!". For Stenbukken er opprinnelig Pan, den greske naturguden som har skapt seg om, og på hans order ble naturen til.
Fjerde dag Den fjerde dagen er onsdag og under orden av Merkur. Hans engel er Raphael. Tallet fire på hebraisk heter Arabo og er sammensatt av Ar, lys, som f.eks. lyset til en stjerne, og Rabo, som betyr aktivitet eller beskjeftigelse. Dette gir en beskrivelse av "beskjeftigelsens stjerne". Arabo kan også bety en finger, gresshoppe eller Johannesbrødtre som alle er under orden av Merkur. Roten av ordet rab betyr "å diskutere eller argumentere". Ordet Arabo, tallet fire, viser derfor til Merkur, som regjerer over den fjerde dag, Onsdag. Det norske navnet på ukedagen kommer fra Odin, Odinsdag, som var høvding blant gudene i det norrøne system, og parallellen til den romerske Merkur. På tysk het Odin Wotan, mens på angelsaksisk var navnet Woden. Derav kommer det engelske navnet "Wednesday". På latin heter ukedagen "Mercurii dies". Odin hadde to ravner; Hugin, tanke, og Munin, hukommelse. Odin ble allviten ved å drikke av Mimir's kilde, men dette kostet han det ene øyet som var styrt av Månen. Derfor berettiges det i gamle astrologiske tekster at Merkur gjør korrupsjon mot Månen. I vitenskaplig metode forsøker man å skille ut det emosjonelle og subjektive. Logikk og fornuft går på bekostning av følelser, person og behov. Det greske navnet for Merkur var Hermes, hvilket betyr gudenes tolk. Merkur har alltid stått som gudenes budbærer. Til denne dyd mottok Merkur sin opphøyelse hos den rensede og pliktige Jomfru. De tre første dagene hadde Gud brukt til å bryte jorden. Til dette kalte Han på Væren, Tyren og Stenbukken som alle rustes ved sine horn. De tilhører også de drøvtyggende tegn og har en ufullstendig fordøyelse. I våre begrep bringer dette ofte problemer med fordøyelsen. På den fjerde dag hostet Gud opp verdens byggsten som lå latent i hans bryst, slik at på den fjerde dag ble materiet skapt på de tre første fordøyet. Fordøyelse er under orden av Jomfruen. Det som egentlig skjer denne dag er at det Gud hadde skapt hittil måtte samordnes, og de mange detaljer settes i system. Velsigne Jomfruen for tegnets prakiske ordenssans. Merkur er gitt opphøyelse i det samme tegn som han selv styrer. Dette er for å gi ham beherskelse. For ellers vil Merkur forsvinne i motsetningene. Han er dualismens planet, men behersker dette godt. I følge norrøn myte regulerte Odin i begynelsen periodene dag og natt, og sesongene, ved å plassere Sol og Måne i himmelen og tildele dem deres respektive baner. Derfor lot Gud på denne dag de to lys råde over motsetningene dag og natt. Solen ble gitt til å råde om dagen, og Månen om natten. årstidene ble fastsatt og gav rom for kalenderåret. Gud gav sine instrukser til Solen, Månen og de vandrende stjerner, for disse skulle være til tegn for informasjon.
Femte dag Den femte dag ble tildelt Jupiter og fikk navnet torsdag. Hans engel heter Zadkiel. Den hebraiske Chemash, eller tallet fem, er formet av Chem, varme, og Ash, en stjerne, og betyr "den varme stjerne". Claudis Ptolemeios la vekt på i sin beskrivelse av planetens egenskaper at den først og fremst var varm, før fuktig. Ved å snu den første bokstaven i det hebraiske Chemash får vi Meshech, som betyr å salve med olje. Roten av dette ordet er besklektet med Mech , fett. Herav kommer Meschich ; Messias, den salvede. Ved å vende første og siste bokstav i Chemash dannes Shemach som betyr "Stjernen av fryd eller lykke". Thor, tordenens gud, er den norønne parallell til den romerske Jupiter, derav kommer navnet på ukedagen. På latin heter dagen Jovis dies. På engelsk er navnet "Thursday". Gud opphøyet Jupiter i tegnet Krepsen og lot han bl.a. regjere over de store dyr. Krepsen er et vanntegn og hjemmet til Månen. På Månens dag skilte Gud vannene. Idag sa han: "La det vrimle av liv i vannet, og fugler fly over jorden under himmelhvelvingen". Idag skapte Gud fuglene i luften, de store sjødyr og alt levende i vannet. Vanntegnene kalles fruktbare og Gud sa: "Vær fruktbare og bli tallrike"! Jupiter kalles for den store velgjører, og Gud velsignet det han skapte idag.
Sjette dag På den sjette dag fullførte Gud skapelsen. Venus holdt tjeneste på denne dag, som mottok navnet fredag. Hennes engel heter Anael. På hebraisk er Shish, tallet seks, en forkortelse av Ash-ish, og betyr eksistensens- eller tilværelsensstjerne. På den sjette dagen ble mennesket skapt og skaperverket fullført. Dagen gav på denne måte eksistens og tilværesle. I følge Job 38:6-7 ble skaperverkets slutt-/ eller hjørnesten lagt ned mens morgenstjernene sang og alle Guds sønner ropte av fryd. Musikk, sang og glede er under innflytelse av Venus. Fra det hebraiske Shish, tallet seks, styrer derfor Venus over den sjette dag, fredag. Navnet på dagen kommer fra Frigg, den norrøne parallell til Venus. Men den engelske "Friday" skal komme fra den germanske Freya, som er en sammenslutning av de skandinaviske Frøya og Frigg . På latin heter ukedagen Veneris dies. Venus har opphøyelse i dyrekretsens siste tegn, Fiskene. Dette gjorde det til en fin dag for å legge kronen på skaperverket. Også på denne dagen skapte Gud levende vesen. Gud sa: "La oss skape Mennesket i vårt bilde". Og til Mann og Kvinne skapte han dem. Derfor kommer Menneskeheten under orden av Venus. Mennesket ble skapt i Gud's bilde. Himmelene var Gud's bilde og Mennesket ble skapt i likhet med de instrukser og informasjoner som ble nedlagt den fjerde dag. Fiskene er et fruktbart vanntegn, og igjen sa Gud: "Vær fruktbare og bli mange". Venus er den lille velgjører, og etterpå velsignet ham dem. Fiskene er det siste tegnet og derfor dyrekretsens sluttsten og hjørnesten. Fredag tilhører Menneskesønnen. Jesus blir identifisert med hjørnestenen (Salmene 118:22, Lukas 9:22, Apostlene 4:11), og ble korsfestet på en fredag.
Syvende dag Den syvende dag, lørdag, og er tildelt planeten Saturn. Hans engel heter Cassiel. Shebo, det hebraiske tallet syv, er en sammensetning av ordene Ash, en stjerne, og Sheb, alderdom. Saturn er alderdommens stjerne. Shebo tyder også å ha riklig eller være mettet, som viser til Saturn's orden over jordens produkter. Sheb, å vende tilbake eller restaurere, blir også brukt for å betegne årets ende og begynnelsen til det nye. Også om ukeslutt og begynnelsen til en ny uke. Roten til navnet Saturn kommer fra det hebraiske begrepet Sater, som betyr å gjemme eller skule. Dets andre navn, Kronos, kommer fra det hebraiske ordet Kron, et horn, som i Østen er et symbol på styrke og innflytelse. På engelsk bærer ukedagen det umiskjennelige navnet "Saturday". Dette er nært opp til det latinske Saturni dies. Men på norsk kommer ordet lørdag fra norrøne laugardagr, som betyr vaskedag og som hentyder til kirkelige renselsesskikker. Saturn er den store ulykkesbringer og har orden over forskjellige typer endepunkter og død. Hans opphøyelse er i Vekten, som er i motstilling til det første tegnet, Væren. Saturn er rettferdighetens vokter. I allminnelighet er det oppfattet at ingenting oppnår fordel under innflytelsen til den store ulykkesplanet. Så på denne dag gjorde Gud ingenting. Vekten gjør ingen arbeid. Under Saturn blir man veid. Saturn styrer kjøleprossesser, og den syvende dag ble hviledagen. Men Gud velsignet denne dag og gjorde den hellig, fordi på denne dag hvilte han, eller opphørte fra all skapelsesarbeidet han hadde utført. Fra denne dagen springer det engelske begrepet "holiday", dvs. ferie, som opprinnelig var den hellige dag, altså "Holy day".
|
