Planetenes Symboler - en artikkel av Andrew J. Bevan (c) 1991
tillegg om de ytre planetene (c) 2003
Symbolene til de syv tradisjonelle planetene er bygd opp av tre symboler;
Sirkelen O - tilegnet Solen, det større himmellys
Halvsirkelen ) - tilegnet Månen, det mindre himmellys
Korset + - som tilhører de fem mindre, vandrende lyspunkter
Sirkelen
og Solen Sirkelen representerer det åndelige prinsipp som er fullkomment og evigvarende. Som en syklus eller lukket kretsløp er den selvforsynt og har evne til selvopprettholdelse. Sirkelen er et kontunuerlig hele, representerer en tråd av uavbrutt bevissthet. Den forespeiler det Guddommelige, den virkelige og absolutte sannhet. Dens omsluttende krets viser fellsskap og enhetlig samling. Ved å plassere ting på en og samme horisont omfavner den og trekker sammen symbolske begripelser. Prikken symboliserer inspirasjon og livsgnist. Den er senteret og fokalpunktet; kilden, opphavet, frøet, spiren. Sirkelen med prikken representerer et evigvarende senter av pulserende vitalitet. Hos mennesket representerer den vårt sanne selv og senter. Halvsirkelen og Månen Halvsirkelen representerer sjelen og sinnet, en halvfullkommen og skiftende del av mennesket. Figuren er brudt og har en synlig og usynlig halvdel. Det representerer noe halvt bevisst, halvt ubevisst. Den synlige halvdel gir rom for mottagelighet, refleksjon, følelser, minnet og det mentale. Den tomme halvdel åpner for uvisshet, irrasjonalitet, fantasi, emosjoner og instinkt. Vekslingen mellom den synlige og usynlige halvdel bringer frem rytme og et tidsbilde. Halvsirkelen er sensitiv, sårbar og påvirkelig. Den representerer ting som er i forandring og i en fase. Sjelen er bærer av personligheten, en erfarende, voksende og forbigående uttrykk av det sanne jeg. " ) " representerer den voksende måne. I klassisk astrologi ble " ( " brukt for å indikere den avtagende måne, som tradisjonelt er et tegn på svakhet og nedbrytning. Korset og planetene + Korset representerer det materielle, legemlige og ufullkomne; det som er i mørket. Det indikerer planetenes plass i bane/sfære adskilt fra himmellysene, det fullkomne og det halvfullkomne. Figuren består av et skjæringspunkt mellom to avstykkede linjer som ved konstruksjon står normalt på hverandre. Derav kommer struktur og materie. Skjæringspunktet gir koordinater som definerer plass eller sted, markerer hva som er tilfelle og normalt, dog i en avstykket forstand. Figuren har sine sansbare ytterpunkter. Det er fem planeter, derav de fem sansene. Figuren minner også om noe som har rot, men som stikker opp i det ytre. Kroppen har fem endepunkter (hode, to armer og to ben), fem finger og fem tær. Krysset blir brukt for å symbolisere et tilstedevære. Den indikerer et treffpunkt eller sted av berøring. Korset faller samen mot et sentrum, symboliserer gravitasjon, og trekker sammen de fire elementene; ild, jord, luft og vann. Korsets armer viser de fire verdenshjørnene; nord, sør, øst, vest. Kvadratene beskriver materie plassert innenfor et fire dimensjonalt system; lengde, bredde, høyde og tid. Mars Det tradisjonelle symbolet for Mars bestod av et kors plassert over en sirkel. Dette kjennertegner den planet som er i sfære nærmest over Solen. Det viser det materielle over det åndelige og fullkomne, og gir på denne måte et fysisk overgrep og handlekraft. Ikke bare er Mars krigsplaneten, men symbolet brukes for å symbolisere mannen, ofte kallt det sterke kjønn. I tidenes løp har symbolet blitt forandret til å representere en pil ut fra et skiold. Det minner også på det det mannlige kjønnsorganet under reisning, og er et symbol på drift og lidenskap. Venus Korset under sirkelen betyr den nærmeste sfære under Solen. Fullkommenhet, harmoni og skjønnhet, representert ved sirkelen, har her sin dominanse over det materielle, og gjør Venus til en gjenstand av beundring. Symbolet er brukt for å representere kvinnen. Korset under sirkelen gir et fysisk undergrep. Derfor er kvinnen kalt det svake kjønn. Hennes kraft er passiv og ligger i å tiltrekke, lede og forføre. Merkur Symbolet til Merkur består av både sirkel, halvsirkel og kors, og er i virkeligheten en sammensetning av to figurer; et kors under en sirkel og en halvsirkel under et kors som er snudd på hodet. Merkur mottar figur som Venus fordi han ved lengdegrad alltid vil være nære Solen. Et kors plasseres på en halvsirkel fordi ved sfære er han nærmest over Månen. Men for å få dette til å henge sammen må Månesymbolet vendes til fordel for Solen. Dette er fordi Månen kun ved ny kan legemlig samstille seg med Merkur. Dette kan ikke skje ved fullmåne, og sirkelen og halvsirkelen kan ikke plasseres på hver sin side av korset. Ifølge mytologisk tradisjon ble Merkurs norønne parallell, Odin allviten ved å drikke fra Mimir's kilde. For å oppnå dette ofret han det ene øye sitt som var styrt av Månen. Ved nymåne vender Månen skygge siden til, og vi kan ikke se henne. Merkur er gudenes budbærer Halvsirkelen øverst er som vingene på hans hjelm. De gjør han smidig og bevegelig. Halvsirkelen over sirkelen viser det halvfullkomne overtak som gjør påvirkninger til et impuls. Det er stadige utvekslinger og berettigelser. Sirkelen i midten gir kraften til å trekke sammen, bearbeide og formidle. Sirkelen over korset gjør han imøtekommende, med evne til å lede og påvirke. Korset nederst gjør materielle affærer ham underlagt. Det gir han evne til å sanse og måle, fornuft og resonnement. Halvsirkelen over sirkelen og korset gjør han til handelsmann, kommersiell og en mester i illusjoner. Halvsirkelen, sirkelen og korset gjør han en levende nerve, og fordi alle symbolene er representert, velkjent og fortrolig med alle. Jupiter og Saturn Symbolet for Jupiter er et kors og en halvsirkel oppreist på høyre arm. Tradisjonelt var symbolet for Saturn antageligvis omvendt, med et kors og halvsirkel hengende fra venstre arm. Halvsirkelen mottar de fordi deres sfære er skilt av og ikke ligger opp til den av Solen, og fordi Månen opptrer sammen med de øvre planetene når hun er ved full. Korset representerer de fire verdenshjørner, og hvor øst/vest er horisontplanet slik den observeres i horoskopet. Hos Jupiter strekker den voksende Måne seg opp fra bakken, knyttet på oversiden av den oppadstigende ascendent. Dette symboliserer optimisme, vekst, og utvidende horisonter. Hos Saturn henger den avtagende Måne ned fra den nedadstigende descendent. Dette setter et lokk på den naturlige verden, syboliserer alderdom og avslutninger. Den avtagende måne hindrer vekst, stikker ned i jorden og bremser. Jupiter vil opp-mun-tre og be-rike. Han er til-givende og for-fremme(n)de. Saturn er for-trengende, vil ned-sette og be-grave. Velgjørerene og ulykkesbringerene Symbolene som tilhører lykkeplanetene, Venus og Jupiter, viser hvert sitt himmellys over det materielle korset. Ulykkesplanetene, Mars og Saturn, har korset over himmellysene. De ytre planetene Uranus er den første av de ytre planetene og marker begynnelsen på vår oppdagelse av de nye verdener. Vårt perpektiv på solsystemet blir drastisk endret med oppdagelsen av Uraunus. Symbolene til de ytre planetene er fortsatt bygd opp av sirkelen, halv-sirkelen og korset, is the first of the outer planets and marks our discovery of the new worlds. Our understanding of the solar system is reborn with the discovery of Uranus. The glyphs of the outer planets are still built up of the circle, semi-cirle and the cross, but bypass the structural order of symbols as found within the ptolemaic universe ( ie. the planetary glyphs are expressed in accord with their apparent closeness and relatedness to the motion of the Sun and Moon) . The orbits and motions of the outer planets do not relate to the Sun and the Moon in the same structural sense but represent an expanded perception of our reality. Uranus The symbol consists of a cross mounted above a circle, but with is contained on either side by a semi-circle diverging outwards )-(. The material cross upon the circle of the perfect spirit is akin to the symbol of Mars and a token of violence, action and force. Placed between the two semi-circles of the receptive and half-perfect, this becomes the planet of change more than any other. Two-fold receptability has an upper grip on existance. The symbol of Mars is as placed between two worlds and in an open gateway. The symbol represents the joining and collision of worlds. We see the masculine sexual organ in penetration and union with its feminine counterpart. The diverging semi-circles ) ( are like vibrating lips. Uranus is so absolutely propelled, so easily excited and electrical. It is placed in a state of existensialism between the future ")" and the past "(". The physical is at its most receptive and unstable, but also closer to the intuitive and divine here than with any other planet. Uranus is said to be a spiritual Sun, a higher octave of Mercury and as shown, bears parallels to Mars. Neptune The symbol of Neptune is most similar to that of Venus, but with the receptability of Mercury. Here the half-perfect, semi-devine, sensitive and vulnerable semi-circle is mounted upon the cross of the physical senses. The soul reigns above the material. Neptune has an expression of divine beauty similar to Venus. Both planets have a lower, passive and pursuasive grip on reality, but with Neptune it is the abstract and impressionable that rules. Neptune represents soulistic love, rather than spiritual love - more openly impressed by the questionable and void. Neptune may be a planet of escapism and illusion. A.T.Mann says that matter is surmounted by the soul, but which simmultaniously penetrates it. Neptune indicates the reality of the psyche; the super-natural. Neptune is a higher octave of Venus. Pluto Pluto is the higher octave of Mars but reminds me of Mercury. The glyph consist of the same elemants but which are put together in a different order. With Mercury it is the Moon which is corrupted, but with Pluto it is the Sun. Hence, the symbol reflects a solar eclipse above the material. As with Mercury the gathering of symbols shows that Pluto is common amoung all the other planets, as death and destruction does comes to all things. Not only is the Sun eclipsed, but also does the Moon turn her shaddow side to Earth. Hence, Pluto is ruler of the shaddowlands and underworld. Also, among gods, when coming to the realms of the living worlds Pluto was known to conceal himself by the means of an invisible cloak. As the circle (Spirit) fills the semi-circle (Soul) above the cross (Material), the Pluto symbol is the magical wand and an alter of sacrifice. The planet endows forced circumstances, magical powers and hidden riches. |